Forretning
Halvparten av norsk kode er AI-generert. Hvem eier feilene ingen finner?
Nesten halvparten av norske utviklere lar AI skrive det meste av koden, og 81 prosent frykter feil de aldri oppdager. Frykten handler om ansvar. Når ingen skriver koden, eier ingen feilen, og det er det ansvaret en konsulent må selge.
Hva skjedde
kode24 publiserte den 23. september 2026 tall fra sin årlige undersøkelse blant 2 067 norske utviklere: nesten halvparten lar AI generere det meste eller all koden, bare 7 prosent koder helt uten AI, og 81 prosent er bekymret for feil de aldri oppdager. I samme undersøkelse svarer bare én av fem at de parprogrammerer jevnlig, og i Norgesgruppen Data setter utviklerne nå opp og evaluerer agenter sammen i stedet for å skrive kode i par.
Hvorfor 81 prosent blir lest som et kvalitetsproblem
Tallet på 81 prosent blir lest som mistillit til modellene. Svaret som følger av den lesningen, er bedre verktøy: flere tester, strengere statisk analyse og en ny modellversjon som gjør færre feil.
Nedgangen i parprogrammering blir lest som et kulturtap. Respondentene kode24 gjengir, savner kolleger, sparring og teambygging, og det savnet er reelt.
Begge lesningene overser det de to tallene har til felles. Parprogrammering og kodegjennomgang fant feil, og de fordelte ansvar. Den som skrev linjen, og den som godkjente den, kunne begge svare for den. Forfatterskap var ansvarsmodellen i programvareutvikling, og den trengte aldri å skrives ned i en avtale.
Når en agent skriver koden, forsvinner forfatteren. Ansvaret forsvinner sammen med forfatteren, med mindre noen flytter det bevisst. Bekymringen 81 prosent av utviklerne beskriver, gjelder en feil som ikke har noen eier.
Vi har satt opp en agent, evaluert den sammen og sett den jobbe sammen.
Hva endret seg i Norgesgruppen Data?
Teamene til Mats Grøseth i Norgesgruppen Data har sluttet å parprogrammere. Samarbeidet har flyttet ett nivå opp: kolleger setter opp en agent sammen, evaluerer den sammen og ser den jobbe. Gjennomgangen av enkeltlinjer er borte.
Valget er rasjonelt. Grøseth peker på at utviklerne produserer mange ganger så mye kode med AI, og at to personer ved samme tastatur ville spist opp gevinsten.
Valget flytter også spørsmålet om hvem som svarer for koden, fra linjen til oppsettet. Den som evaluerte agenten, har godkjent en måte å produsere kode på. Den samme personen har ikke godkjent koden agenten produserte i går. Står det ingen steder at godkjenningen av oppsettet også er et ansvar for resultatet, har ingen det ansvaret.
Hvem svarer for koden når en agent skriver den?
Når en agent skriver koden, svarer ingen for den med mindre avtalen sier det. Tabellen viser hvor ansvaret lå da mennesker skrev koden, og hvor det havner når ingen flytter det.
| Spørsmål | Da mennesker skrev koden | Når en agent skriver koden |
|---|---|---|
| Hvem skrev linjen? | En utvikler med navn i versjonsloggen | En agent, startet av noen |
| Hvem godkjente den? | Den som gikk gjennom pull requesten | Den som evaluerte agentoppsettet, ofte uker tidligere |
| Hvem svarer for feilen? | Den som skrev, og den som godkjente | Ingen, med mindre avtalen sier det |
| Hva fakturerer konsulenten? | Timene det tok å skrive | Timene det tok å skrive, som nå er de billigste |
| Hva burde måles? | Leveranser og feilrate | Feil som slapp gjennom, og tiden det tok å rette dem |
Hva betyr det hvis konsulenten selger ansvar?
Påstanden i pilaren Fremtidens konsulenter er at konsulenten selger ansvar og utfall når agenter gjør arbeidet, og at timene ikke lenger selger. kode24s tall gjør påstanden konkret for programvareutvikling. Å skrive koden er den delen av leveransen som er billigst å fjerne, og halvparten av norske utviklere har allerede fjernet den.
Et konsulentselskap som fakturerer timer for AI-generert kode, tar betalt for den delen som koster minst å produsere. Den dyreste delen står uten pris: feilen ingen leste, som først blir funnet i produksjon.
Ansvar for AI-generert kode har tre deler som kan skrives inn i en avtale. Leverandøren bestemmer hvilke deler av kodebasen som alltid leses av et menneske, og hvilke som kontrolleres av tester og overvåking. Leverandøren bestemmer hvilke handlinger systemet aldri utfører uten en godkjenning. Leverandøren har en navngitt person som svarer, og betaler, når en feil slipper gjennom. Hvordan et utfall og et ansvar prises, står i ankerartikkelen Hva en konsulent leverer når agenter gjør arbeidet.
Målingen må følge ansvaret. En leveranse priset på ansvar måles på feil som slapp gjennom, og på tiden fra en feil ble oppdaget til den var rettet. Hvorfor timer og antall kjøringer er dårlige mål, står i Hvordan måler du om automatiseringen virket?.
Hvor kommer de neste kontrollørene fra?
Juniorene parprogrammerer mest. 32 prosent av de 125 juniorene i kode24s undersøkelse gjør det jevnlig, mot 19 prosent av de 729 seniorene. Sintef-forsker Nils Brede Moe har funnet at parprogrammering fungerer godt når juniorer skal lære, og han peker på at mer AI gir mer individuelt arbeid.
Det gjør kontrollen av AI-generert kode til et bemanningsspørsmål. Å avgjøre om en endring holder, krever at du har skrevet nok kode selv til å kjenne igjen en feil som består alle testene. Den kompetansen ble bygget ved tastaturet ved siden av en senior. Et konsulentselskap som tar ansvar for kode det ikke har skrevet, må kunne vise kunden hvem som gjør vurderingen i dag, og hvordan de som skal gjøre den om fem år, lærer den.
Hva Apps AS gjør annerledes
Apps AS bygger agentiske produkter selv. Kontrollen i dem ligger i skjøtene mellom det agenten sier, verktøyene den har tilgang til, og det som måles etterpå.
Threll er taleagentene Apps AS utvikler. Et samtalemanus for en taleagent er en tilstandsmaskin skrevet i naturlig språk, koblet til verktøy, målt mot et fast analyseskjema og kjørt med en egen stemmekonfigurasjon. Før et manus går i produksjon, går vi gjennom skjøtene mellom de fire med en fast sjekkliste i sju grupper. Gjennomgangen leter blant annet etter en sluttilstand ingen samtale kan nå, et løfte agenten ikke har verktøy til å holde, og et utfall dashbordet aldri kan registrere. Et manus kan lese godt og likevel inneholde alle tre.
Gjennomgangen av manuset foreslår endringer og skriver ingenting tilbake til Threll. Et menneske leser forslaget og bestemmer. Kontrollen har flyttet seg fra teksten til oppsettet, slik den har gjort i Norgesgruppen Data. Forskjellen er at gjennomgangen i Threll har en sjekkliste som er skrevet ned før manuset er skrevet.
Utgående samtaler i Threll er delt i to operasjoner. Agenten kan forberede en samtale, og samtalen ringes først når en bekreftelse er brukt. Hver kundekonto bestemmer selv om bekreftelsen er påkrevd. En telefonsamtale kan ikke rulles tilbake, og derfor ligger bekreftelsen før samtalen.
Publiseringsagenten på apps.no skriver bare utkast. Hvorfor Apps AS budsjetterer med den gjennomgangen i stedet for å fjerne den, står i Manuell kontroll av agenter er ikke en kostnad du kan fjerne. Hvorfor risikoen flytter seg fra feil svar til feil handling når programvaren handler på egen hånd, står i Hva endrer seg når programvaren handler på egen hånd.
Skriv ned navnet på den som svarer for koden
Har dere AI-generert kode i produksjon, skriv ned navnet på personen som svarer når en feil i den koden når kundene deres. Står det ikke noe navn, er det hullet 81 prosent av norske utviklere beskriver. Send navnet, eller mangelen på det, til hello@apps.no. Vi svarer med hvilke deler av kodebasen vi alltid ville latt et menneske lese, og hvilke handlinger vi aldri ville latt en agent utføre alene.
Kilder
Om denne artikkelen. Skrevet av Espen Hareide, medgrunnlegger og partner i Apps. Take med pilaren Fremtidens konsulenter som linse. Tallene fra kode24s lønns- og trivselsundersøkelse 2026 er hentet fra kode24s artikkel av 23. september 2026, lest 28. september 2026. Undersøkelsen er gjennomført blant utviklere som svarte selv, og er ikke et tilfeldig utvalg. Beskrivelsen av gjennomgangen av samtalemanus og bekreftelsen av utgående samtaler i Threll bygger på Apps AS' egne rutiner og produktoppsett per 28. september 2026. Artikkelen bruker ingen kundetall.
FAQ
- Er det nok å kreve at et menneske godkjenner alt agenten skriver?
- Bare hvis godkjenningen har et kriterium og en eier. Tusen linjer generert på ti minutter blir sjelden lest linje for linje, og da blir godkjenningen en signatur. Velg heller ut de delene av kodebasen som alltid skal leses av et menneske, for eksempel betaling, tilgangsstyring og sletting av data, og la resten kontrolleres av tester og overvåking.
- Hvem eier feilen når en innleid konsulent bruker agenter til å skrive koden?
- Det må stå i avtalen. Uten en egen bestemmelse er det uklart, og uklarhet ender i praksis hos den som eier systemet, altså kunden. En avtale som tar ansvaret på alvor, sier hva leverandøren kontrollerer, hvor raskt feil rettes og hva leverandøren betaler hvis en feil slipper gjennom kontrollene.
- Hvordan måler vi om kontrollen av AI-generert kode virker?
- Tell feil som ble funnet i produksjon i stedet for før, og tiden fra en feil ble oppdaget til den var rettet. Tell også hvor mange gjennomganger som faktisk endret koden. Endrer nesten ingen av dem noe, er gjennomgangen enten overflødig eller for overfladisk, og begge deler er verdt å vite.
- Bør vi fortsette med parprogrammering når agenter skriver koden?
- For opplæring gir parprogrammering fortsatt mest, og kode24s tall viser at det er juniorene som gjør det oftest. Paret kan like gjerne sitte sammen om agentoppsettet, slik Norgesgruppen Data gjør, så lenge begge vet at godkjenningen av oppsettet også gjelder koden agenten skriver senere.
- Blir utvikling priset på ansvar dyrere enn utvikling priset på timer?
- Timeprisen stiger, fordi leverandøren tar en risiko kunden bar selv før. Totalprisen avhenger av hvor stor del av timene som gikk med til å skrive kode. Risikoen kostet kunden penger også før, den sto bare ikke på fakturaen.
