Er det feil at et AI-tiltak skal øke kapasiteten heller enn å fjerne arbeid?

Nei. Flere behandlede saker med de samme folkene er et godt mål. Kravet er at tiltaket sier hvilket steg som gjør den økte kapasiteten mulig, og måler steget før og etter. Uten den målingen vet ingen om kapasiteten kom fra AI-verktøyet, fra flere ansatte eller fra færre søknader.

Hvordan beskriver vi arbeidssteget som skal bort i en søknad om midler?

Beskriv steget slik saksbehandleren selv ville beskrevet det, med hvor ofte det gjøres i måneden og hvor lang tid det tar i dag. Skriv også hva som skal til for at steget regnes som borte, for eksempel at saken går videre uten at noen åpner den.

Gjelder dette kommunene også?

Ja. En kommune som tar i bruk en felles AI-løsning fra staten, må fortsatt navngi steget som skal bort i sin egen prosess. En felles løsning sparer utviklingsarbeid på tvers av virksomheter, men fjerner ikke arbeid i en enkelt kommune før noen har bestemt hvilket steg den skal ta over.

Hvem bør eie måltallet i en offentlig virksomhet?

Den som eier prosessen tiltaket skal endre, og ikke IT-avdelingen eller leverandøren. IT-avdelingen kan svare på om verktøyet virker. Prosesseieren kan svare på om arbeidet faktisk er borte, og har myndighet til å endre reglene når tallet ikke beveger seg.

Forretning

Statsbudsjettet 2027 gir 2,2 milliarder til AI og digitalisering. Hvilket arbeid skal bort?

Regjeringen foreslår om lag 2,2 milliarder kroner til AI og nye digitaliseringstiltak i 2027. I pressemeldingen er 45 av de 2 151,2 millionene knyttet til tiltak som sier at arbeid skal reduseres. Pengene er talt opp. Arbeidet som skal bort, er det ikke.

Av Sveinung Totland3 min lesing9. oktober 2026

En høy stabel utskrevne søknadsmapper med binders på et eikeskrivebord, ved siden av en laptop vendt bort, en kaffekopp og en notatblokk med håndskrift. Kontorstolen er tom foran en betongvegg.

Hva skjedde?

Regjeringen la fram statsbudsjettet for 2027 den 7. oktober 2026, med om lag 2,2 milliarder kroner til AI og nye digitaliseringstiltak, mot 1,6 milliarder kroner i 2026. Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) løfter fram over 120 millioner kroner ekstra til AI, blant annet til evaluering i KI Norge, en felles løsning for generativ AI i staten og AI-verktøy i konsesjonsbehandlingen i NVE.

Hvorfor leses budsjettet som et spørsmål om penger?

Budsjettet leses som et spørsmål om penger fordi beløpet er det eneste tallet pressemeldingen gir. Diskusjonen som følger, handler om hvem som fikk nok, og hvem som fikk for lite.

Lesningen hopper over hva pengene skal fjerne. Pressemeldingen lover «meir effektive offentlege tenester» og «auka produktivitet». Av de nye tiltakene er det to der teksten sier at arbeid skal bli borte: 20 millioner kroner til NVE, som skal «redusere manuelt arbeid», og 25 millioner kroner til en felles AI-løsning som skal redusere dobbeltarbeid. Pressemeldingen bruker ikke ordet automatisering, og oppgir ingen timer eller kostnader som skal spares.

2 prosent

av 2 151,2 millioner kroner til nye digitaliseringstiltak i statsbudsjettet 2027 går til tiltak der pressemeldingen sier at arbeid skal reduseres. Kilde: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, 7. oktober 2026, utregning av Apps AS.

Store deler av resten skal ikke fjerne arbeid, og bør heller ikke gjøre det. Telesikkerhet og beredskap (451,3 millioner kroner) og vern mot digitale angrep i Statens vegvesen (100 millioner kroner) kjøpes for å redusere risiko. Poenget gjelder AI-pengene som begrunnes med produktivitet. Regjeringen vil samtidig utrede bedre data om bruk av AI og de økonomiske effektene. Målepunktet kommer altså etter pengene.

Hva betyr det hvis automatisering fjerner arbeid?

Påstanden i pilaren Fra digitalisering til automatisering er at digitalisering flyttet arbeidet til skjerm, og at automatisering fjerner arbeidet. Hvis påstanden stemmer, er et AI-tiltak uten et navngitt arbeidssteg som skal bort, et digitaliseringstiltak med ny teknologi.

NVE-tiltaket viser forskjellen. Tiltaket skal frigjøre saksbehandlingstid «slik at fleire søknader kan behandlast». Flere behandlede søknader er et godt mål, og det er et mål for kapasitet. Tallet som avgjør om AI-verktøyet virket, er hvor mange steg i en konsesjonssak som ikke lenger krever en saksbehandler, og hvor mange saker som kommer tilbake til ny behandling.

Hva gjør Apps AS før en prosess automatiseres?

Apps AS skriver ned hvilket steg som skal bort, før noe bygges. Tre ting må stå på papiret.

Før bygging
Steget som skal bort, har et navn. Ett arbeidssteg en person gjør i dag, beskrevet så presist at alle kan se om steget fortsatt finnes om et år. Klarer ingen å navngi steget, er tiltaket digitalisering. Kriteriene vi bruker, står i Hvilke prosesser tåler automatisering?
Før drift
Nullpunktet er målt. Andel saker ferdig uten et menneske, returandel, kostnad per sak og tid til lukket sak, målt i minst fire uker før automatiseringen settes i drift. Hvorfor nullpunktet ikke kan hentes inn etterpå, står i Hvordan måler du om automatiseringen virket?
Etter lansering
Prosessen har en eier. En navngitt person eier reglene og tallet etter lansering, med en dato for når tallet skal kontrolleres. Hvorfor eierskapet er en driftsoppgave, står i ankerartikkelen Personalisering er en driftsoppgave, ikke en kampanje.

Send oss ett tiltak og steget det skal fjerne

Jobber du med et AI- eller digitaliseringstiltak som får penger i 2027, skriv ned tiltaket og arbeidssteget tiltaket skal fjerne, i én setning hver. Send de to setningene til hello@apps.no. Vi svarer med hvilket tall vi ville målt før start.

Kilder

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Foreslår kraftfull satsing på KI og digitalisering, pressemelding 7. oktober 2026, lest 8. oktober 2026. regjeringen.no
Apps AS, Hvordan måler du om automatiseringen virket?, lest 8. oktober 2026. apps.no

Om denne artikkelen. Skrevet av Sveinung Totland, administrerende direktør i Apps. Take med pilaren Fra digitalisering til automatisering som linse. Beløp og sitater er hentet fra departementets pressemelding av 7. oktober 2026, og sitatene står på nynorsk som i originalen. Budsjettproposisjonen er ikke lest, og den kan beskrive gevinstene for enkelttiltak mer detaljert enn pressemeldingen. Andelen på 2 prosent er Apps AS' egen utregning: 45 av 2 151,2 millioner kroner. Artikkelen bruker ingen kundetall.

FAQ

Er det feil at et AI-tiltak skal øke kapasiteten heller enn å fjerne arbeid?: Nei. Flere behandlede saker med de samme folkene er et godt mål. Kravet er at tiltaket sier hvilket steg som gjør den økte kapasiteten mulig, og måler steget før og etter. Uten den målingen vet ingen om kapasiteten kom fra AI-verktøyet, fra flere ansatte eller fra færre søknader.
Hvordan beskriver vi arbeidssteget som skal bort i en søknad om midler?: Beskriv steget slik saksbehandleren selv ville beskrevet det, med hvor ofte det gjøres i måneden og hvor lang tid det tar i dag. Skriv også hva som skal til for at steget regnes som borte, for eksempel at saken går videre uten at noen åpner den.
Gjelder dette kommunene også?: Ja. En kommune som tar i bruk en felles AI-løsning fra staten, må fortsatt navngi steget som skal bort i sin egen prosess. En felles løsning sparer utviklingsarbeid på tvers av virksomheter, men fjerner ikke arbeid i en enkelt kommune før noen har bestemt hvilket steg den skal ta over.
Hvem bør eie måltallet i en offentlig virksomhet?: Den som eier prosessen tiltaket skal endre, og ikke IT-avdelingen eller leverandøren. IT-avdelingen kan svare på om verktøyet virker. Prosesseieren kan svare på om arbeidet faktisk er borte, og har myndighet til å endre reglene når tallet ikke beveger seg.